Hvis du plutselig fikk 100 000 kroner i fanget, hva ville ha vært en god måte å investere disse pengene på? Her skal jeg se på ulike måter du kan investere 100 000 kroner.
Noen forutsetninger/forbehold
Jeg regner med at du har bygd opp en bufferkonto til uforutsette utgifter. Jeg regner også med at du ikke har forbruksgjeld. Dersom du har forbruksgjeld bør du sørge for å nedbetale den før du gjør noen investeringer.
Nå vil det være flere faktorer som påvirker hva slags investeringer du bør gå for. Den viktigste faktoren vil antakelig være tidsperspektivet, altså hvor lenge du har tenkt å ha pengene investert. En annen faktor er hvor mye risiko du tåler. Dette handler ofte om hvor sterk du er mentalt, og/eller hvor ofte du sjekker verdien på investeringene.
Kort tidshorisont eller lav risikotoleranse
Trenger du pengene før det er gått fem år, bør du velge spareformer med lav risiko. Det gjelder også hvis du ikke tåler å se at pengene svinger mye i verdi, eller ikke kan risikere tap.
1. Høyrentekonto
Setter du pengene på en høyrentekonto i en bank, da står pengene veldig trygt. Forventet avkastning på pengene avgjøres av renta på kontoen. For tiden ligger renta på høyrentekonto mellom 4 og 5 prosent. Men vi har vært gjennom en lang periode med mye lavere renter, helt ned mot 0,5 – 1 %. Det er altså ingen garanti for at du får noe særlig avkastning. Trekker du i tillegg fra inflasjon, kan penger på en høyrentekonto rett og slett miste reell verdi over tid. (Fordi ting blir dyrere i fremtiden, vil 100 000 kroner ikke gi deg mulighet til å kjøpe like mye.)
2. Fastrenteinnskudd
Er du villig til å binde pengene for en periode, kan du få fast rente på innskuddet. Du kan eksempelvis binde deg et år av gangen eller en lengre periode. Renta du får er som regel litt høyere enn den flytende renta på en høyrentekonto. Skulle den flytende renta stige mens pengene er bundet, da går du glipp av den økte fortjenesten.
3. Likviditetsfond
Penger du setter i et likviditetsfond investeres i rentebærende papirer med varighet på maksimalt et år. Pengene lånes ut til ulike private firmaer med høy kredittverdighet eller til offentlig sektor. Det er en viss risiko forbundet med slike fond, men den regnes som ganske lav.
4. Obligasjonsfond
Obligasjonsfond er en type rentefond som ligner på likviditetsfond, bare at lånene det er snakk om har mer enn ett års varighet. Jo lenger varighet på obligasjonene, jo høyere blir risikoen når markedsrentene svinger.
Middels til lang tidshorisont/ medium til høy risikotoleranse
Skal du ha pengene investert i minimun fem år (aller helst ti år eller mer), da minsker risikoen som er forbundet med en del normalt sett risikable investeringer, som for eksempel aksje- og høyrentefond, enkeltaksjer eller kryptovaluta.
5. Høyrentefond
Høyrentefond investerer i lån med høy kredittrisiko, det vil si i lån til bedrifter man anser for å ha stor sjanse for å gå konkurs. Disse lånene kalles ofte for “junkbonds”. Risikoen er med andre ord høy i slike fond, men samtidig er muligheten for god avkastning høy. Renten på mange av lånene som høyrentefond investerer er, ja, veldig høy – ofte over 10 %.
6. Aksjefond
I likhet med høyrentefond er det ganske høy risiko forbundet med aksjefond. Det er alltid risiko for at selskaper på børsen går konkurs. Noen selskap har høyere risiko enn andre, avhengig av bransje og størrelse på bedriften. Små, nyoppstartede bedrifter har en særlig høy risiko. Jo bredere fondet investerer, desto lavere blir risikoen. Globale indeksfond (Hva er indeksfond?) er kanskje de tryggeste aksjefondene, pga av den store spredningen på investeringene.
7. Folkefinansiering
Folkefinansiering har hatt en periode med rask vekst og høy popularitet. Men det var helt til folk plutselig opplevde å tape penger. Mange hadde rett og slett ikke forstått at folkefinansiering er som høyrentefond, men med den dramatiske forskjellen at ikke en gang bankene ville låne ut penger til bedriftene på folkefinansieringsplattformene.
Når det er sagt, så er jo ikke risikoen så veldig langt fra det du får i et aksjefond som kun investerer i grønne aksjer. Gjør din egen research på de ulike prosjektene, se hva slags kredittrating lånene har, og spre pengene over flere lån.
8. Enkeltaksjer
Investering i enkeltaksjer kan ha veldig høy risiko. (For en intro til aksjer: Les dette innlegget.)Setter du alle pengene i en eneste aksje og selskapet går konkurs, da har du tapt alle pengene! Selskaper i “unge” industrier, som fornybarsegmentet eller bioteknologi, er forbundet med veldig høy risiko. Disse kalles vekstaksjer, og potensialet er veldig høy avkastning.
Skal du investere 100 000 i enkeltaksjer, bør du spre beløpet på minst 4-5 ulike aksjer. Plukker du aksjer blant de største selskapene på børsen, kan det også bidra til reduksjon i risikoen. Flertallet av de største aksjene på Oslo Børs er dessuten utbytteaksjer. Da er du sikret noe direkteavkastning kontinuerlig selv om aksjene svinger opp og ned.
9. Kryptovaluta
Kryptovalutaer som bitcoin og ether er helt i det øvre sjiktet når det kommer til risiko. Det er typisk enorme svingninger i verdi som gjør at det stor risiko for å kjøpe på en topp. Teknologien bak er fortsatt veldig ny, og det er knyttet en stor porsjon usikkerhet til om den har en plass i fremtiden. Ingen vet om det blir en ferd til månen eller om alt sammen imploderer som et korthus.
Tåler du å tape hele beløpet du går inn med, så kan kryptovaluta være veldig spennende. Personlig ville jeg ikke satt hele beløpet i en enkelt kryptovaluta, men spredt det mellom 2-4 av de mest kjente, hvor bitcoin utgjorde minst 50 prosent.
10. Lotto
Ønsker du å garantere at du taper hele beløpet, ja da er det bare å gå til et av de mange utsalgene til Norsk Tipping! Men ønsker du å gi fra deg pengene, burde du kanskje heller gi de til Redd Barna?
Et godt råd helt til slutt
Mitt aller beste råd er å spre investeringen litt mellom de forskjellige alternativene. Har du lang horisont (minst seks år), tåler du litt som regel litt mer risiko.
Et forslag til fordeling av 100 000 kroner:
- 20 000 i et obligasjonsfond
- 30 000 i et globalt indeksfond
- 10 000 i Sparebank 1 SR-Bank
- 10 000 i Telenor
- 10 000 i Mowi
- 10 000 i Vår Energi
- 10 000 i bitcoin
Da oppnår du god spredning og dermed litt lavere risiko, uten at mulighetene for god avkastning forsvinner.
NB. Dette innlegget er kun ment som informasjon og ikke konkret investeringsråd. Leseren må alltid gjøre sine egne undersøkelser, og handler aksjer, fond og lignende på egen risiko.
(Forsidebilde: Willfried Wende | Pixabay)
